Et døgn om høsten

For meg er høsten en tid full av døgn som ikke er jevne lenger.
Alle dager før og etter den tid heter noe annet.

Men altså, høsten, døgnet:
"Det er bra vi har et snev av lys", tenker jeg om morgenen når jeg er krampaktig positiv. Verre blir det etter sjette kaffekoppen, når jeg blir rent likegyldig og nesten glad. Da er fargene, de som er igjen, fine.

Når mørket sniker seg innpå meg om ettermiddagen og kvelden legger jeg meg langflat i sofaen, under pleddet.
Kanskje sovner jeg og bråvåkner av mitt eget snork.
Kanskje jeg har sovet på meg en idiotisk hårsveis og siklet på puta.
Kanskje ser jeg meg i speilet når jeg jeg våkner og tenker at jeg like godt kan legge meg for natten.

Hvor mange sauer er det naturlig å telle uten å virke desperat?

Jeg tenker at når antall sauer dividert på antall timer blir et helt tall, delelig med 2, er det høstjevndøgn.